Hopp til innhold

Den nordiske motstandsbevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den nordiske motstandsbevegelsen
LandSverige Finland Norge Island Danmark
Leder(e)Fredrik Vejdeland (i Sverige)
Tommy Olsen (i Norge)
Antti Niemi (i Finland)
Jacob Vullum Andersen (i Danmark)[1]
PartisekretærPär Öberg
Grunnlegger(e)Klas Lund
Grunnlagt1997
HovedkvarterGrängesberg
IdeologiNynazisme ultranasjonalisme Skandinavisme euroskeptisisme antikommunisme antisionisme nasjonalsosialisme
Politisk posisjonYtre høyre
Nettsted
6 oppføringer
www.nordfront.se (sv)
www.nordfront.dk (da)
www.motstandsbevegelsen.info (no)
www.vastarinta.com (fi)
nordicresistancemovement.org (en)
nordurvigi.is (is)
Flagg
Den nordiske motstandsbevegelsen på Commons
Den nordiske motstandsbevegelsens flagg med «varemerket» Tyr- eller pil-rune, et lydtegn som av NSDAP ble tolket som germansk symbol på krigsguden Ty, kamp og militært lederskap. Der var bokstaven en slags «barnerune» i Hitlerjugend og Sturmabteilung.
Medlemmer i Svenska Motståndsrörelsen (SMR) i «Folkets Marsch» i Stockholm på Sveriges nasjonaldag 6. juni 2007.

Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM), også kjent som Nordiska Motståndsrörelsen (NMR) på svensk (tidligere Vitt ariskt motstånd, VAM), er en nynazistisk organisasjon som gjennom revolusjon[2] ønsker å «skape en nordisk nasjonalsosialistisk republikk bestående av de nordiske landene Sverige, Finland, Norge, Danmark, Island og eventuelt også de baltiske landene».[3] Den nordiske motstandsbevegelsen blir omtalt som en terrororganisasjon[4] og en militant nazigruppe.[5] I 2020 ble DNM omtalt som den eneste aktive nynazistiske gruppen i Norge.[6]

Jacob Ravndal og Tore Bjørgo anslo i 2018 at den i Norge hadde noen titalls aktive medlemmer og i Sverige over hundre.[7] Den svenske grenen har fått større oppslutning og har et mer militant uttrykk, mens den norske delen har vært relativt liten og av liten betydning.[8] Tore Bjørgo skriver at den er den største og best organiserte nasjonalsosialistiske og raserevolusjonære miljøet i Norden og Norge i 2018.[9]

Enkelte personer som tidligere tilhørte Vigrid gikk over til DNM. Fra 2016 ble DNM mer utadrettet og synlig i Norge. DNM styres fra Sverige og den norske avdelingen får instrukser fra ledelsen der. Organisasjonen er toppstyrt med vekt på sterk intern kontroll. DNMs ideologi og organisasjonsform bygger på den nasjonalsosialistiske som uttrykt av Adolf Hitler i Mein Kampf.[9]

Organisasjonen er lukket og hierarkisk oppbygd.[10] Den blir av nordiske sikkerhetsmyndigheter vurdert som den farligste høyreekstreme grupperingen i Norden, og antas å spille en hovedrolle i det nordiske hvit makt-miljøet.[10][11][12]

Organisasjonens leder er Simon Lindberg. Lindberg kritiserte i 2018 de «borgerlige nasjonalistene» for å fokusere på muslimer i stedet for på den hemmelige sionistiske og jødiske konspirasjonen som trekker i trådene bak innvandringen og multikulturalismen.[6]

I oktober 2014 ble det kunngjort at den svenske avdelingen av organisasjonen kom til å danne et politisk parti. Dette representerer en parlamentarisk fløy innenfor den større organisasjonen, og lederen for den er Pär Öberg. Lanseringen skjedde den 5. september 2015.[13] Partiet fikk 2 106 stemmer i valget (0,03 %).

Historie

[rediger | rediger kilde]

På midten av 1990-tallet etablerte et antall av tidligere medlemmer i Vitt Ariskt Motstånd (VAM), deriblant Klas Lund, Svenska Motståndsrörelsen.[14] I desember 1997 ble den grunnlagt av ansatte i den nasjonalsosialistiske avisen Folktribunen sammen med personer fra Nationell Ungdom og tidligere VAM.[14]

I 2003 fusjonerte Svenska Motståndsrörelsen med Den Norske Motstandsbevegelsen, og den nye organisasjonen fikk navnet Den Nordiske Motstandsbevegelsen. Etter dette ble organisasjonen mer militant i sin retorikk. I 2006 ble ungdomsorganisasjonen Nationell Ungdom oppløst.[14] Også den norske avdelingen ble oppløst etter noen år, men oppstod igjen rundt 2010. Den finske avdelingen ble dannet i 2008, og i 2013 ble en dansk avdeling grunnlagt og senere nedlagt. Per utgangen av 2017 er en ny dansk avdeling opprettet, samt en islandsk avdeling. Idag finnes det altså fem avdelinger i henholdsvis Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.

Norske Boot Boys gikk i oppløsning rundt 2001 etter drapet på Benjamin Hermansen og ble nedlagt i 2003. Medlemmer fra Boot Boys etablerte på den tiden en nazistisk organisasjon, Den norske motstandsbevegelsen etter inspirasjon av Svenska Motståndsrörelsen. Ideologien var klart nasjonalsosialistisk og de mislikte merkelappen nazistisk. Ungdomsavdelingen ble kalt Nasjonal Ungdom. Den norske avdelingen hadde tett forbindelse med den svenske i oppstartsfasen. To ledere for den norske delen ble arrestert og dømt til lang fengselsstraff for bankran, og det var deretter lite eller ingen aktivitet til 2011.[9]

Høsten 2015 ble det hevdet at organisasjonen hadde mottatt økonomisk støtte fra den russiske høyreekstreme og paramilitære organisasjonen Russian Imperial Movement, som blant annet har sendt frivillig-soldater til den prorussiske siden i krigen i Øst-Ukraina.[15] Organisasjonen har dementert denne påstanden.[16]

Ideologi

[rediger | rediger kilde]

Den Nordiske Motstandsbevegelsen bekjenner seg til det nasjonalsosialistiske verdensbildet[17] slik det er beskrevet i Adolf Hitlers Mein Kampf. I 2016 utga organisasjonen et offisielt program der ideologien fremgår sammen med konkret politikk for de fleste samfunnsområder.[9]

Organisasjonen er blant annet kjent for sin fiendtlige innstilling til jøders påståtte innflytelse på samfunnet, idet den anses å undergrave interessene til de opprinnelige befolkningene i landene hvor jøder har tilhold.[18] Organisasjonen hevder at jødenes virksomhet, som blant annet sies å promotere økt innvandring til Norden fra arabiske og afrikanske land, utgjør et folkemord på mennesker av «nordisk etnisitet». DNM baserer seg her på konspirasjonsteorien om at det egentlig er den internasjonale jødiske eliten som står bak innvandringen og multikulturalismen som ledd i en påstått plan om å ødelegge den ariske rasen og etablere et jødisk verdensherredømme.[9]

Bevegelsen arbeider for å skape en «raseren» nasjon i Norden.[8] DNM vil oppnå dette ved full stans i «ikke-nordisk» innvandring og vil dessuten gjennomføre tvungen utvandring «rasefremmede» personer.[9] Vigrid forankret sin rasistiske ideologi i åsatro og nordisk mytologi, mens DNM er en primært politisk organisasjon.[6]

Organisasjonens mål er å etablere en felles nordisk stat. Den svenske Säkerhetspolisen har konkludert med at den vil være totalitær og vil etableres via revolusjon.[10] Organisasjonens eget partiprogram fremholder at «Den Nordiske Motstandsbevegelsens fremtidige stat er autoritær, men ikke totalitær […]».[19] I en tale utdypet bevegelsens tidligere leder, Klas Lund, dette på følgende måte: «Selv om Motstandsbevegelsen streber etter å skape en stat med autoritært lederskap, er det også vårt mål å utvikle og sikre frihet og demokrati. Den nordiske nasjonalsosialistiske republikken kommer til å være en lederstat, men den kommer også til å være et folkedemokrati.»[3]

Videre hevder organisasjonen at det kreves en kamp som kommer til å føre til blodsutgytelse:[20][trenger bedre kilde]

«Ingen kan gå med i Motstandsbevegelsen om han ikke kan eller er forberedt på å forsvare med vold seg selv, sin organisasjon eller sine kamerater... Sveklinger eller feiginger har ingen plass hos oss. Ingen skal kunne unngå sin mannlige plikt [...] Det eneste fæle eller skammelige med at unge svensker har skadet eller drept fremmede og fiender, er at alle andre svensker ikke gir dem sin støtte når massemedia starter sine hetskampanjer».[21]

På sine nettsider hyller organisasjonen personer som Adolf Hitler,[22] Corneliu Codreanu, Oswald Mosley,[23] Léon Degrelle, Hugo Chávez,[24] Savitri Devi, George Lincoln Rockwell, Robert Jay Mathews og Vidkun Quisling.[25] I et NRK-intervju fra 2014 uttalte Haakon Forwald, representant for den Norske motstandsbevegelsen, at de anså Adolf Hitler som «et av det forrige årtusenets aller største mennesker. En kriger som kjempet og stred for den ariske rase og Europas fremtid».[26]

Organisasjon og aktivitet

[rediger | rediger kilde]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Strukturen innad i Motstandsbevegelsen er hierarkisk. Bevegelsen ledes av organisasjonens nordiske leder. I hvert land finnes også en egen leder og et riksråd. I de fleste tilfeller tas avgjørelser etter diskusjon i Riksrådet. Lederen har dog muligheten til å ta avgjørelser på egenhånd, om dette kreves.

Riksrådet er en del av riksorganisasjonen, som i tillegg til Riksrådet består av personer med ledende oppgaver innen blant annet propaganda og administrasjon. Landene er delt inn i reder, og hvert rede har en operativ sjef, redesjefen. Innenfor redene finnes det lokale aktivistgrupper, kalt kampgrupper, som styres av en kampgruppesjef.[27]

Nordenrådet består av ledende medlemmer fra hvert av de nordiske landene, og arbeider med blant annet felles nordiske kampanjer og aksjoner, og standardisering av virksomheten i de ulike landene.[28]

Reder

[rediger | rediger kilde]

Norge:

Sverige:

  • Näste 1: Uppsala län, Stockholms län, Östergötlands län, Västmanlands län, Örebro län, Södermanlands län
  • Näste 2: Västra Götalands län, Hallands län
  • Näste 3: Skåne län, Blekinge län
  • Näste 4: Jämtlands län, Västernorrlands län, Gävleborgs län
  • Näste 5: Dalarna län
  • Näste 6: Västerbottens län, Norrbottens län
  • Näste 7: Jönköpings län, Kronobergs län, Kalmar län, Gotlands län

Virksomheter

[rediger | rediger kilde]

Som deler med spesifikke formål innenfor organisasjonen finnes Nationellt Motstånd forlag. Det finnes også Fånghjälpen, en støtteorganisasjon for aktivister i fengsel,[29] samt Motståndsrörelsen Media som produserer youtubefilmer, og nettavisene Frihetskamp, Nordfront.se,[17] Vastarinta, Nordurvigi og Nordfront.dk.

Aktivitet

[rediger | rediger kilde]

Motstandsbevegelsens virksomhet består av både intern og utadrettet virksomhet. Den interne virksomheten inkluderer blant annet sosiale treff, trening, friluftsaktiviteter og studiegrupper. Den utadrettede aktivismen består blant annet av regelmessige torgmøter, demonstrasjoner, avissalg, flygeblad-utdelinger, oppklistring av plakater, klistremerker og bannere.

Ved en uanmeldte demonstrasjon i Oslo 29. oktober 2022, deltok totalt fem norske medlemmer.[30]

Nordiske sikkerhetsmyndigheter om Nordiske motstandsbevegelsen

[rediger | rediger kilde]

Den Nordiske Motstandsbevegelsen er den nasjonalsosialistiske grupperingen som de nordiske sikkerhetsmyndigheter vurderer som den største trusselen mot de nordiske landenes indre sikkerhet.[11][12] Organisasjonen bedømmes å spille hovedrollen i det som Säkerhetspolisen kaller for hvit makt-miljøet.[31] Den Nordiske Motstandsbevegelsen blir hevdet å ha tydelige militante trekk. Säkerhetspolisen mener at det har skjedd at medlemmer ble utsatt for disiplinære tiltak når de har begått en forbrytelse eller oppført seg på en måte ikke overensstemmende med Den Nordiske Motstandsbevegelsens ideologi.[10]

Forbrytelser og koblinger til lovbrudd

[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen har ved en rekke tilfeller blitt koblet eller forsøkt koblet til grov voldskriminalitet, hatkriminalitet, hets mot folkegrupper, brudd på våpenlovgivning og andre lovbrudd. Ifølge et blogginnlegg i 2014 på nettsidene til den antifascistiske organisasjonen Expo i Sverige, hadde 65 av 119 undersøkte personer i 2013 blitt dømt for ulike lovbrudd. 51 prosent var dømt for ulike typer vold, som drap, mishandling og voldelige opptøyer. 49 prosent var dømt for våpenlovbrudd, og 17 prosent hadde ved ett eller flere tilfeller blitt dømt for hets mot folkegrupper.[32]

  • I 1999 ble syndikalisten Björn Söderberg drept. Söderberg var lagerarbeider og hadde for avisen Arbetaren avslørt at Robert Vesterlund, som satt i den lokale ledelsen for Handelsanställdas förbund, var nazist. Dette førte til at Vesterlund ble kastet ut av Handels. Mordet på Söderberg ble utført av tre menn med tilknytning til SMR.[33]
  • I 2004 ble leder for Svenska Motståndsrörelsen Klas Lund dømt til fire måneders fengsel for ulovlig våpenbesittelse. Han rømte fra fengselet oktober 2004, men ble pågrepet i Norge i mars 2005.[34] Klas Lund har tidligere blitt dømt for drap, ran og mishandling.
  • Svenska Motståndsrörelsen har blitt mistenkt av politiet for å stå bak angrepet på en gruppe studiesirkel-deltakere i Arbetarnas bildingsförbunds lokaler i Vimmerby 12. mars 2006.[35]
  • Sommeren 2006 ble lederen for Svenska Motståndsrörelsen i Dalarna dømt for to tilfeller av våpenlovbrudd. Han har tidligere vært dømt for fyllekjøring. Samtidig ble en annen mann med tilknytning til SMR dømt for våpenlovbrudd og dopinglovbrudd.[36]
  • I juli 2006 ble fire medlemmer fra Svenska Motståndsrörelsen og Nationell Ungdom felt i svensk høyesterett for hets mot folkegruppe, etter å ha delt ut flygeblader ved Staffanskolan i Söderhamn. Flygebladet koblet blant annet sammen homofili med pedofili.[37][38]
  • I september 2007 ble to menn med tilknytning til Svenska Motståndsrörelsen dømt til fengsel for en rekke lovbrudd. Den ene ble dømt til 2,5 års fengsel for mishandling, grov mishandling, ulovlig frihetsberøvelse, ulovlig tvang, ulovlig trussel, tyveri, forsøk på grovt tyveri, ransforsøk, narkotikalovbrudd, brudd på knivlovgivning, to tilfeller av dopinglovbrudd samt våpenlovbrudd. Han var fra tidligere dømt for mishandling av to innvandrere, som han begikk sammen med to personer fra SMR og i en perioda da han selv var medlem i SMR. Den andre mannen ble dømt til to måneders fengsel for våpenlovbrudd og for å sette andres liv i fare, og var medlem i SMR da forbrytelsene ble begått.[39]
  • I desember 2007 ble en aktivist i Svenska motståndsrörelsen dømt til to års fengsel for mordbrann, våpenlovbrudd og hærverk.[40]
  • 1. september 2007 skjedde et knivoverfall ved Slussen i Stockholm. I forbindelse med at Svenska motståndsrörelsen solgte aviser oppstod bråk mellom SMR og antifascister. I basketaket ble en person knivstukket i nakken.[41] Desember 2007 ble Niklas Frost, aktivist i Svenska Motståndsrörelsen, dømt i hovrätten (tilsvarer norsk lagmannsrett) til fem års fengsel for drapsforsøk.[42] Organisasjonen har senere drevet kampanje-aktivitet for å få ham frigitt.[42] Frost hadde flere år vært aktiv i organisasjonen og var fra tidligere dømt for flere tilfeller av mishandling, vold mot tjenestemann, ulovlig trussel og hets mot folkegrupper.[41]
  • I mars 2008 beslagla svensk politi et stort antall våpen og eksplosiver i våpenskjul på Värmdö og i Västerort. Tre menn fra SMR ble pågrepet og mistenkt for våpenlovbrudd og forberedelse til allmänfarlig ödeläggelse.[40][43]
  • I 2009 hengte SMR ut tre pedofili-dømte med fullstendige personopplysninger gjennom å opprette en egen nettside.[44]
  • I 2010 ble ansvarlig utgiver for organisasjonens nettsted Patriot.nu dømt for hets mot folkegruppe etter publiseringen av et bilde med teksten "Håll Sverige rent" og en Davidsstjerne som ble kastet i en søppelbøtte.[45] Utgiveren har etter det blitt dømt for hets mot folkegruppe en gang i 2011[46] og to ganger i 2012.[47] I 2013 ble utgivere for det nye nettstedet Nordfront.se dømt for en rekke lignende tilfeller av hets mot folkegrupper.[48][49][50]
  • I 2012 ble en person dømt for drapet på Joakim Karlsson i Vallentuna, et annet SMR-medlem er fortsatt etterlyst for mordet.[51]
  • I desember 2013 (se historie) gjorde en gruppe SMR-medlemmer et angrep på en antirasistisk demonstration i Kärrtorp. 23 medlemmer ble dømt i forbindelse med angrepet. Samtlige ble dømt for voldelige opptøyer, flere til hets mot folkegrupper, brudd på knivlovgivning, vold mot tjenestemenn, ulovlig trussel, tyveri og skadeverk.[52][53]
  • 10. september 2016 gav et medlem av Den Nordiske Motstandsbevegelsen en 28-årig mann et spark i forbindelse med en manifestasjon de holdt i Helsingfors. Medlemmet hevder at mannen hadde skjelt ut og drapstruet en aktivist og spyttet på ham. Få dager senere meldte finske medier prematurt om at mannen var død av skadene.[32] Han ble dømt for grov vold, og retten la til grunn til at motivet var rasistisk. Han ble frifunnet for drap fordi retten ikke fant det bevist at sparket alene forårsaket hans død.[54] Han ble dømt til to år og tre måneders fengsel i 2018.[54]
  • I juni 2017 dømtes de tre aktive medlemmene i den nordiske motstandsbevegelsen: Viktor Melin, Jimmy Jonasson, og Anton Thulin til henholdsvis åtte og et halvt, fem, og ett og et halvt års fengsel for to bombeattentat og et forsøk på bombeattentat . Victor Melin dømtes for alle tre tilfellene, Jimmy Jonasson for medvirkning til et av attentatene og almenfarlig ødeleggelse og Anton Thulin for forsøk på almenfarlig ødeleggelse. To av bombene gikk av. Den ene utenfor den den autonome venstresideorganisasjonen syndikalistisk forums lokaler i Gøteborg, den andre på et asylmottak i Frölunda, hvor en vaktmester mistet begge beina i eksplosjonen. Den tredje bomben var plassert ut i Torslanda, på Lilleby camping og gikk ikke av. Stedet ble brukt som et midlertidig oppholdsted for flyktninger.[55]
  • 2. januar 2017 mottok Simon Lindberg en betinget dom og bøter for blant annet å ha ropt nazistslagord under en demonstrasjon i Stockholm. Lindberg var blitt dømt til tre måneders fengsel for medvirkning til mishandling, trusler og skadeverk.[56]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Ekstraordinært landsmøte i Danmark med utnevnelse av ny landssjef». Frihetskamp. Arkivert fra originalen 19. mai 2022. Besøkt 24. april 2022. 
  2. ^ «Och först i det allra sista slutskedet av revolutionen kommer vi att gå från att vara den lilla starka gruppen till att vara de många då de flesta plötsligt står på vår sida».[trenger referanse]
  3. ^ a b «Framtidens styre». Nordfront. Arkivert fra originalen 24. desember 2017. Besøkt 31. desember 2017. 
  4. ^ Ankersen, Dag (4. mai 2017). «Terrorforskare: ”NMR definitivt en terrorgrupp”». ETC (på svensk). Besøkt 23. juli 2018. 
  5. ^ Ravndal, Jacob Aasland (2020). «Fra landssvik til «trollterror»». Nytt Norsk Tidsskrift. 04 (på norsk). 37: 355–368. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2020-04-06. Besøkt 1. juli 2021. 
  6. ^ a b c Simonsen, Kjetil Braut (19. oktober 2020). «Antisemitism on the Norwegian Far-Right, 1967–2018». Scandinavian Journal of History. 5. 45: 640–662. ISSN 0346-8755. doi:10.1080/03468755.2020.1726809. Besøkt 1. juli 2021. 
  7. ^ Ravndal, Jacob og Tore Bjørgo (16. februar 2018). «Vold, subtile trusler og offentlige maktdemonstrasjoner skjer ikke tilfeldig, men er deler av en nøye planlagt strategi». www.aftenposten.no. Besøkt 1. juli 2021. 
  8. ^ a b Janssen, J. (2019). Ekstremt engasjement: En komparativ casestudie av Den nordiske motstandsbevegelsen i Norge, Sverige og Finland (Master's thesis). Universitetet i Oslo.
  9. ^ a b c d e f Bjørgo, T. (2018). Høyreekstremisme i Norge: Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier. Politihøgskolen. https://phs.brage.unit.no/phs-xmlui/handle/11250/2568904
  10. ^ a b c d «Rapport 2009:15 | VALDSAM POLITISK EXTREMISM : Antidemokratiska grupperingar på yttersta höger- och vänsterkanten» (PDF). via Wayback Machine - web.archive.org. Säkerhetspolisen | Brottsförebyggande rådet. 16. november 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 16. november 2011. Besøkt 20. august 2020. 
  11. ^ a b «Adaktusson fortsätter granskningen av nazisterna i Svenska motståndsrörelsen». TV8. Arkivert fra originalen 28. september 2009. Besøkt 13. januar 2010. 
  12. ^ a b «- Jeg omfavnet Hitlers tanker». NRK. Besøkt 25. mai 2016. 
  13. ^ «Registrerade partibeteckningar». Valmyndigheten. Arkivert fra originalen 17. mai 2016. Besøkt 25. mai 2016. 
  14. ^ a b c «Fakta Sv. Motståndsrörelsen/Nationell Ungdom». Expo. Arkivert fra originalen 17. oktober 2007. Besøkt 13. januar 2010. 
  15. ^ Nato: Främlingshatet kan gödas av främmande makt, Dagens Nyheter 2015-10-27
  16. ^ «NY Times: Nordiska motståndsrörelsen växer – det måste vara Putin». Nordfront. Besøkt 31. desember 2017. 
  17. ^ a b Haanshuus, Birgitte Prangerød; Jupskås, Anders Ravik (2017). «Høyreklikk! En analyse av ytre høyre på sosiale medier i Norge». Tidsskrift for samfunnsforskning. 02 (på norsk). 58: 145–165. ISSN 1504-291X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2017-02-01. Besøkt 1. juli 2021. 
  18. ^ Hans Magnusson. «Nasjonalsosialismen - vår ledestjerne». Frihetskamp. Arkivert fra originalen 31. desember 2017. Besøkt 31. desember 2017. 
  19. ^ «Vår vei - punkt 4». Frihetskamp. Arkivert fra originalen 31. desember 2017. Besøkt 31. desember 2017. 
  20. ^ «Exklusiv intervju med första avhopparen från nazistgruppen Svenska motståndsrörelsen». Adaktussons blogg. Arkivert fra originalen 27. juni 2009. Besøkt 13. januar 2010. 
  21. ^ «Vitt oljud - Svenska motståndsrörelsen (SMR) och Nationell Ungdom (NU)». SMRs tidsskrift "Folkstribunen". Arkivert fra originalen 22. september 2008. Besøkt 13. januar 2010. 
  22. ^ «Patriot.nu». Arkivert fra originalen 2. mars 2012. Besøkt 25. mai 2016. 
  23. ^ «Ny dokumentär – Oswald Mosley: Europeans (2016)». Nordfront. 4. januar 2017. 
  24. ^ «Hugo Chávez – en folkets man». Nordfront. 6. mars 2013. 
  25. ^ «Dagens video: Vidkun Quisling – leder og humanitær helt». Frihetskamp. 9. april 2022. 
  26. ^ «- Blant de mest militante». NRK. 31. juli 2014. 
  27. ^ Håndbok for aktivister i Motstandsbevegelsen. NF Forlag. 2016. s. 24. ISBN 978-91-983033-3-9. 
  28. ^ «Nordenrådet». Frihetskamp. Arkivert fra originalen 31. desember 2017. Besøkt 31. desember 2017. 
  29. ^ «Fånghjälpen informerar». nordfront.se. 
  30. ^ «Av 35 arresterte nynazister var 30 utlendinger». document.no. 30. oktober 2022. 
  31. ^ «Våldsam politisk extremism - Rapport 2009:15» (PDF). Säkerhetspolisen. Arkivert fra originalen (PDF) 16. november 2011. Besøkt 16. desember 2013. 
  32. ^ a b «28-årig antinazist - Nordiska Motståndsrörelsens senaste mordoffer». Aktuellt Fokus. 19. september 2016. Arkivert fra originalen 19. september 2016. Besøkt 19. september 2016. 
  33. ^ «Researchpaket SMR - Svenska Motståndsrörelsen». Expo. Arkivert fra originalen 17. oktober 2007. 
  34. ^ Expo 23. mars 2005: «Klas Lund gripen i Norge» Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  35. ^ «Nazister överföll socialistisk studiecirkel». Svenska Dagbladet (på svensk). 13. mars 2006. ISSN 1101-2412. Besøkt 20. august 2020. 
  36. ^ Expo 11 juni 2006: Nazistledare dömd för vapenbrott Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  37. ^ Expo och RFSL 8 november 2005: Det homosexuella hotet mot den vita rasen – nazistisk och rasistisk homofobi på Internet Arkivert 11. august 2010 hos Wayback Machine.
  38. ^ «HÖGSTA DOMSTOLENS DOM meddelad i Stockholm den 6 juli 2006» (PDF). via Wayback Machine web.archive.org. Högsta Domstolen. 28. september 2007. Archived from the original on 28. september 2007. Besøkt 20. august 2020. 
  39. ^ Expo 12 november 2007: Nazister dömda för flera grova våldsbrott Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  40. ^ a b Expo 12. mars 2008: «Häktade nazister tidigare dömda för vapenbrott» Arkivert 18. mars 2008 hos Wayback Machine.
  41. ^ a b Expo 25 oktober 2007: Nazist dömd för försök till mord Arkivert 13. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  42. ^ a b Sundsvalls tidning 16 september 2009: Kampanj kan vara försök att nyrekrytera[død lenke]
  43. ^ Hernadi, Alexandra (11. mars 2008). «Nazisters vapengömma sprängd». Svenska Dagbladet (på svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 20. august 2020. 
  44. ^ «Svenska motståndsrörelsen: ”Fler pedofiler ska hängas ut”». Svenska Dagbladet. 20. september 2009. 
  45. ^ Stockholms tingsrätts dom 2010-06-16 i mål nr. B 714-09
  46. ^ Svea hovrätts dom 2011-09-27 i mål nr. B 6080-11 (fastställde Stockholms tingsrätts dom 2011-06-15 i mål nr. B 15259-10)
  47. ^ Stockholms tingsrätts dom 2012-09-14 i mål nr. B 10692-11. Domen fastställdes av Svea hovrätt i dom 2013-03-22 i mål nr. B 8810-12
  48. ^ Örebro tingsrätts dom 2013-06-11 i mål nr. B 5574-12
  49. ^ Petter Larsson, "Negerpappa" fällde nazisajt, Aftonbladet 2013-06-14
  50. ^ Johannes Nesser, Ny förundersökning mot Nordfront, Journalisten 2013-07-18
  51. ^ «Nazister misstänks ha mördat Joakim, 22». Expressen. Besøkt 27. november 2015. 
  52. ^ Daniel Vergara (26. mars 2015). «Fler fängelsedomar efter nazistattacken i Kärrtorp». Expo. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. juni 2015. 
  53. ^ «Dom mot nazisterna i Kärrtorp». 26. mars 2014. Besøkt 23. september 2014. 
  54. ^ a b Kumano-Ensby, Anne Linn. «Skjerper straffen for nazist-vold». NRK. Besøkt 8. juli 2018. 
  55. ^ «Nazisten Viktor Melin, 23, gick till bombattack» (på svensk). Besøkt 23. juli 2018. 
  56. ^ Kim Malmgren og Mattis Wikström (2. januar 2017). «Nazistledaren Simon Lindberg döms» (på svensk). Expressen. Besøkt 2. januar 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_nordiske_motstandsbevegelsen&oldid=24724765»